Det er drøyt to år siden jeg pakket sysakene mine hos min forrige arbeidsgiver, og ett og et halvt år siden jeg spent og nervøs tråkket ned på kontorene til Stretch - nyinnflyttet i Torggata 5 - for å starte jobben som Salesforce konsulent. Å komme til enighet med meg selv om å starte som konsulent hadde vært noe av en reise i seg selv, da min erfaring med konsulenter til det punktet i livet i all hovedsak handlet om tegneserier som gjør narr av oppblåste priser og arroganse fra begge sider av bordet, til svartmaling i media og tøysete utsagn som "tenk å være konsulent, få grisegodt betalt for å komme inn i en bedrift, titte seg litt rundt, gi noen råd og tusle videre. Ikke et spesielt godt verdigrunnlag med andre ord.

Utover selve rollen som konsulent, som faglig ekspert (ding-dong, is Impostor Syndrome home?), var jeg også veldig spent på min nye arbeidsgiver. Jeg kommer fra en lang rekke med svært forskjellige jobber og arbeidsgivere; jeg har jobbet i nye og gamle og store og små bedrifter. Jeg har jobbet for meg selv, jeg har jobbet med salg, jeg har jobbet i fengsel, jeg har stått på dynga og skrudd forkastet elektronikk fra hverandre, jeg har ledet folk og jeg har savnet ledere.

I tillegg tok det jo ikke spesielt lang tid før vi alle ble kastet ut i en svært unik situasjon, hvor et pandemisk virus stakk kjepper i hjulene på alt som heter normalitet.

Når jeg nå sitter reflekterer det siste halvannet året, prøver jeg å huske de tingene jeg var mest bevisst på, og hvorvidt disse har blitt oppfylt. Jeg kom blant annet inn med det jeg anså som en sunn skepsis for "corporate bullshit". Jeg ønsket å havne et sted hvor menneskene og faget var i fokus, og eventuelle aksjonærers overskudd kom som en positiv konsekvens av en ellers velfungerende bedrift. Jeg ville jobbe et sted hvor kompetanse ble fremhevet, og personlig vekst sto i fokus. Jeg ville oppleve at når vi gikk ut til en kunde, så serverte vi til en hver tid det vi ærlig og oppriktig mente var det riktige valget - uavhengig av hvor mange timer man solgte på å bygge det.

Det jeg har fått hos Stretch, er alt dette, og så utrolig mye mer.

Jeg har fått bli en del av et miljø hvor individet står i sentrum, hvor forskjeller dyrkes og alle har en plass ved bordet. Et miljø med nådeløst fokus på fag. Et miljø hvor man kan ytre og diskutere meninger som går på kant med andre, og det skapes gjensidig respekt istedenfor forakt. Et miljø med respekt.

Mye av dette er ting jeg forventet da jeg bevegde meg inn i arbeidsmarkedet for første gang for snart 15 år siden, men som absolutt ikke oppfylles overalt.

Hos Stretch, hvor hverdagen forsvinner i typisk én av fire ting; gi kunden det de trenger, gi tilbake til samfunnet, dyrke kunnskap og kompetanse, eller ha det gøy sammen er jeg trygg hver dag på at disse grunnleggende behovene er dekt opp. Dette gir meg daglig muligheten til å utfordre meg selv, prøve nye ting, eller delta i aktiviteter som gjør hverdagen bedre for andre uten at det nødvendigvis kommer fortjeneste ut av det - og det faktum at dette sitter i kjernen av firmaverdiene hos oss i Stretch betyr svært mye.

Når man i tillegg til alt dette kan oppleve at vår fantastiske HR og Kontoransvarlige Maud dukker opp på døren med en champagneflaske til 17. mai, eller et utvalg av andre hyggelige gester gjennom året (tiltak som uten alt det andre kan føles påtatt ut), opplever man at dette er "The Place to Be".

Så tilbake til de tankene jeg satt med før jeg begynte: Jeg er stolt av å være Salesforce konsulent hos Stretch, jeg er stolt av arbeidsgiveren min, jeg opplever fortsatt daglig følelser av impostor-syndrome - men jeg har så god støtte både faglig og ellers, at det børster jeg raskt av meg igjen!

Vi er for øvrig alltid på jakt etter kloke hoder, og om du skulle være nysgjerrig på oss er du mer enn velkommen til å ta kontakt med meg eller en av mine kolleger for en prat!

Full Disclaimer: Jeg blir teknisk sett betalt for å skrive dette, men jeg står personlig inne for meldingen :)