Har du noen gang reflektert over strofen «What doesnt’t kill you makes you stronger» i sangen «Stronger» av Idolpopstjernen Kelly Clarkson. Mange har hørt sangen, og sikkert reflektert over hva setningen betyr generelt, men kanskje også om den kan relateres til noe vi har opplevd eller gjennomgått i vårt profesjonelle og/eller private liv.

 

Tøffe/kjipe/vanskelige perioder er en del av livet, det går opp og ned, men forhåpentligvis kommer vi i oss igjennom dem noenlunde helskinnet, og med litt mer visdom på kjøpet. Selv om Kelly Clarksons strofe kanskje er litt dramatisk, er jo essensen i den det samme som det norske ordtaket; «Aldri så galt at det ikke er godt for noe». Det er nettopp dette vanskelige perioder gjør med oss. Får oss til å omstille hjernen litt og finne det gode og positive i situasjonen. Vi har alle stått sammen  i en vanskelig og krevende situasjon, og det rammer oss på ulikt plan selvfølgelig, men «COVID-19-situasjonen», er og har vært vanskelig for oss alle.

Hele døgnet blir vi bombardert av nyheter, på TV, på nett, i sosiale medier om krisen og alt det negative å skumle som kommer med den. Selvfølgelig er det mye skummelt og negativt som skjer nå, med økonomien, jobbene til folk, helse også videre, man skal ikke bagatelliser det, men jeg tenker også at vi kan reflektere over det positive dette kan lære oss. 

Hva er det den andre delen av Kelly Clarkson sangen sier til oss, «makes you stronger»? Tenke fremover på det som vi har lært, ny visdom vi har tilegnet oss og det vi har hentet frem i oss som vi ikke visste fantes. Vi må huske på det at vi er flinke til det, snu på en kjip situasjon og finne det positive, så hvorfor ikke fokusere og skive mer om det, hva har gjort oss «Stronger»?

Jeg startet min nye jobb hos Stretch Norge midt i denne tiden. Jeg tenkte med en gang at det var leit å måtte starte på hjemmekontor, å ikke få møte mine nye kollegaer ansikt til ansikt. Det ville bli vanskelig å komme inn i en ny jobb, og det sosiale aspektet ville ble borte. Jeg fokuserte en kort stund kun på det negative. Men så tenkte jeg på hvor heldig jeg egentlig er som får starte i en ny spennene jobb i en tid hvor mange er permittert og noen faktisk har mistet jobben sin. Og hvor heldig er jeg ikke som får prøve en heldigital «onboarding» på en ny arbeidsplass? 

Med det tankesettet startet jeg den 14. mars, og det har gått så bra. Jeg ble tatt imot med åpne digitale armer og har fått møtt alle mine kollegaer igjennom jobb og sosialt relaterte Teams-møter. Jeg har lært mye om digitale hjelpemidler og løsninger, og det har helt sikkert gjort meg «Stronger» i den forstand at for å være aktuell må man nå også være virtuell.